Tirsdagens utetrening inneholdt en lengre sykkeltur.
På selve St Hans aften var det akseptabelt med noen forfall, noen som jobbet, og noen som allerede ferierer, men 8 stk satte optimistisk avgårde i sommervarmen. Strekningen Hagan til Glømmi gikk greit. Mia følte seg småkvalm etter en lang arbeidsdag på sommerleiren i solsteken, men biter tennene sammen og blir med videre.
Stasjonsveien oppover så snakkes det ikke mye, men både Lene og Nina snuser på teten. Derfra går turen til bommen i enden av Tumyrveien og deretter inn til Ørfiskevannet. En relativ frisk strekning med stort sett stigning hele veien.
Når vi kommer opp er premien et herlig syn som møter oss. Speilblankt vann som bader i kveldssol.
Fra Snippen går ferden videre oppover mot Nordre Langvann. De siste kilometerne er sammenhengende stigning og småstenete grus. Det går allikevel veldig greit i et bra tempo.
Men så, er det slutt på vanlig sykkelvei. Vi skal ta oss frem til Sinober, men nå er det 1200 meter med bratt stigning kombinert med trilling av sykkel. Heldigvis var det bare enkelte steder med myrområder men det kjennes allikevel godt i bena på denne strekningen.
Vel fremme ved Sinober kommer velkomstkomiteen i form av stedets geiter oss i møte.
Deretter er det en utforkjøring som utfordrer tøffingen i hver enkelt.
Så tar vi av innover mot Dalbekk (en liten stigning igjen Mia...:)) og deretter ned til Bjønndalen og til Hagan.
Vi logget 3,5 mil men turen tok 3 timer og var nok noe "seigere" enn distansen tilsier. Uansett, en fin tur jenter!
R
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar