Ny kamp denne helgen, denne gang kvartfinale i regionscup`en. Motstander er Romsås. Fra den ene skalaen til den andre på 2 dager. Hvordan takler vi plutselig å skulle styre kamp, legge press, rulle kula for deretter å "slite" ut motstanderne.....?
På papiret ser det enkelt ut og "alt" som vi tror vi kan, skal presenteres. Fallhøyden for at det kanskje ikke er så strømlinjeformet er tilstede, og det var vel det de fleste fikk en rask følelse av. Vi ser mer nervøse ut på banen enn de oransjekledde og selvom innebandyferdighetene relativt tydelig kan skille de 2 lagene så er det allikevel urovekkende lavt nivå.
Og jo lengre tid det tar før en befriende scoring kommer, jo rarere løsninger velger vi. Det går 14 minutter før Ingrid scorer 0-1. Vi er ikke snauere enn at vi lar Romsås utligne 46 sekunder senere........... 2 minutter senere scorer vel strengt tatt Romsås igjen, i eget mål, men Ingvild får kreditert scoringen. Før pause scorer Romsås igjen........men dommeren annulerer heldigvis for et eller annet, takk for det.......
Periode ferdig
Telle til 10
1-2-3-4-5-6-7-8-9-10
Periode 2
Ned på 2 rekker
Vinner perioden 5-0, ikke et mål for lite det heller. Heldigvis bedring på en del områder.
Ingrid setter 2, Ingvild S 2 og Kristine setter 1
Periode 3
Seieren er i hvertfall i boks. Benytter alle 14 spillerne. Blir 20 minutter med "nåviljegscoreselv", men det er ikke helt overraskende. De som faktisk gjør det er Kristine, Nina og Rikke jr
Resultat: 1-11
Hvem som blir mest lagt merke til:
Beklager å si det men det er spiller #11 Trude Bjørnsen......på Romsås. Hos oss er det litt "grått" og langt mellom wow faktorene.
Ingrid og Ingvild står bak 3 mål hver, Kristine 2, Nina, Rikke jr og Ingvild R hvert sitt.
Iris, kristine, Ingvild R og Silja har hver sine assists.
En jevnt over svak innsats (mot veldig dårlig motstand..) der vi allikevel klarer å presse inn 11 mål, noe vi selvsagt skal være glade for. Vi glimter til i 2 periode med litt høyere balltempo og noen fine trekk/ overganger og avslutninger. Savner at flere melder seg på og blir "synlige". Vi hadde en kamp i bena fra dagen før, kanskje det satt mer i enn man ville innrømme...? Samtidig har vi ingen "erfaring" med å styre spillet og være den som holder etablerte angrep veldig lenge. Sånn sett så får vi ta det med oss som en treningsøkt.
Neste motstander i semifinalen blir alt annet enn lik denne...... Sveiva.
Mirakler har skjedd før
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar