DET GYLNE SEKUNDET

Ny utfordring står for dør, denne gangen er det Tunet på bortebane. Etter åpningskampen mot Sveiva der vi til tider så ut som vi var blitt kastet ut til sultne ulver, har vi rukket å hatt 3 treninger. Dessverre er det fortsatt slik at vi ikke klarer å ha de samme 3 rekker på noen av treningene, men vi var henholdsvis 14, 12 og hele 17 spillere + 2 keeper på torsdag. Silja, Nina og Veronica fra D2
holder (dessverre/ heldigvis, alt ettersom hvordan man ser det :)) nivået vårt og er med og hever treningsinnholdet.
Vi trenger intensitet, trøkk, tempo og litt temperatur kombinert med terping på noen "enkle" elementer. De enkle elementene viser seg å være litt vanskeligere enn antatt, det sørger nivåforskjellen i eliteserien for. Hadde vi spilt i 1 divisjon ville vi ikke blitt straffet langt nær på samme måte og vi ville hatt mye større mulighet til å etablere egne angrep enn det vi fikk til nå. Dette var jeg/ vi veldig klar over, men det går jo ikke helt opp for oss før det er et faktum at det har smelt inn 19 mål på 60 minutter. Uansett hvordan man vrir og vender på det så er det langt unna godkjent og langt unna det vi skal akseptere av oss selv. For det hadde vært mulig å "sluppet" unna med halvparten av disse målene. Å selv servere 0-1 etter 20 sekunder, for så å fortsette med 0-2 og 0-3 etter 2 minutter er elendig. Deretter er det 48 minutter som faktisk er helt akseptabelt og godkjent. I denne perioden taper vi også riktignok med 1- 9 men det hadde stoltheten levd fint med og virkelig gitt oss noen konkrete ting å jobbe med. Men, når rullgardinen de siste 9 minuttene går ned sammen med at 7 mål går inn, så blir plutselig listen over prioriteringer kommende uke så lang, at det ikke lenger blir en prioriteringsliste, det blir en liste med mange punkter. For mål preger både kampen, psyken, motivasjonen, og helhetsbilde når det blir så ille.  I tillegg kommer selvsagt hver enkelts ulike reaksjon, skuffelse, sinne, oppgitthet og irritasjon. Derfor MÅ vi få til et bedre forsvarssystem enn det vi viste i denne kampen.

Klarer vi å reise oss?
Selvsagt gjør vi det! Kampen mot Sveiva er over, vi må klare å begynne med blankt ark igjen mot Tunet. Og selv om det kommer til å ta tid så skal vi ha en positiv utvikling de neste 19 kampene. Sikkert ikke en pil som går rett opp, men den siste runden vår mot de 5 andre lagene skal være kvalitetsmessig bedre enn den første runden. Det må være et tydelig mål.

Noen endringer har blitt gjort på rekkene/ formasjonen og vi har (fortsatt) brukt mye av tiden på å trene det defensive og det kommer vi til å fortsette med.

Hva er den største forskjellen(e)?
Det er endel ting, bare å innrømme det, men jeg velger ut 3 områder.
Nå har jeg sett kampene Sagens vs Grei, Tunet vs BYMIL og Grei vs Sveiva.

Det første som er åpenbart er at vi har et mye lavere tempo i bena våre enn våre motstandere.
Dette får stor innvirkning i forhold til hvordan vi klarer å "fylle" sonene våre, jobbe ustanselig, ikke stå å vente på spiller eller ball.
Andre lag klarer å gjøre situasjonen vanskeligst mulig for sine motstandere. Jo bedre tid man får, jo enklere vil det jo bli. Enklere å motta ball, enklere å vurdere hva man skal gjøre med ball og ikke minst enklere å gi fra seg ball, enten ved skudd eller pass. Denne tiden skal vi jobbe for blir så dårlig og kort som mulig for våre motstandere. Det er mulig vi er dårligere trent enn de andre, at vi rett og slett ikke orker, men jeg tror det er en kombinasjon av 3 ting. Ja, fortsatt for dårlig fysikk, for liten vilje til å ta ut 100% i hver duell/ situasjon og for liten helhetsforståelse for egen rolle og viktigheten av denne.

Den andre åpenbare forskjellen er vår evne/vilje til å sette motstanderen ut av balanse, hindre spiller i å få lagt ball på fatningsside, og vinne 1 til 1 dueller. Dersom vi taper "alle" dueller om ballen må vi være ekstremt gode i neste fase, og det er vi ikke. Derfor; plassering, kroppskontakt, riktig presside og "smartness" i skjerming, avklaring og avlevering må bedres mye.

Og det tredje området, er igangsettelse, når ballen er gjenvunnet. Hvilke valg tar vi, hvor raskt tar vi det? Blir vi presset, faller vi da av hjemover for et ekstra sekund/ overblikk? Hvis vi har tid, setter vi igang spillet fremover med et perfekt og raskt pass? Vinner vi de nødvendige meterne med en gang? Istedet for å kaste bort/ miste ballen like fort som vi har vunnet den, må vi tørre og roe ned når det er riktig, eksplodere når det er riktig, og fortsatt sette kvaliteten først.

DET GYLNE SEKUNDET
Jeg har tidligere "messet" med andre lag om det "Gylne sekundet" og viktigheten av å utnytte dette i alle spillets faser på best måte. Det kan være å ha spurtfart på de første 3 skrittene, vende spillet den riktige veien, ta over plassen til en medspiller, oppfatte at keeper har ballen, gå på kast/ kontring, se at backen skal skyte, inn på keeper/ retur, plassere bena riktig så pasningen kan omsettes i et direkte skudd eller pass, osv. Rett og slett utnytte det første sekundet for å få en fordel i forhold til motstanderen.
Hva gjør vi når dommeren blåser frislag? Er det vårt? Kan vi ta det raskt? Kan vi sette opp 2-3 spillere raskt? Er det motstanderens, hva gjør jeg umiddelbart? Snubler en motstander, hva gjør jeg? Er ballmottaket til backen dårlig, hva er jeg forberedt på å kunne gjøre? Har keeperen tendens til å sette seg tidlig, hva kan jeg forberede meg på å gjøre hvis jeg får sjansen? Osv osv osv......
Tenk hvis ALLE klarer å utnytte ALLE "avgjørende" sekunder litt bedre hver gang..... Da blir det fort veldig mye bedre. 1 sekund kan være 1 cm eller 1 meter, avgjørende for mål eller ikke. Det er bedre å tørre og "tjuvstarte" noen ganger enn alltid være sist ut......
Og 1 sekund her og der, det klarer vi jenter?
La oss begynne for alvor med det kl 16.00 vs Tunet